Benutzer:BurningKestrel/Skispringen in Italien

aus Wikipedia, der freien Enzyklopädie
Zur Navigation springen Zur Suche springen
Dieser Artikel (Skispringen in Italien) ist im Entstehen begriffen und noch nicht Bestandteil der freien Enzyklopädie Wikipedia.
Wenn du dies liest:
  • Der Text kann teilweise in einer Fremdsprache verfasst, unvollständig sein oder noch ungeprüfte Aussagen enthalten.
  • Wenn du Fragen zum Thema hast, nimm am besten Kontakt mit dem Autor BurningKestrel auf.
Wenn du diesen Artikel überarbeitest:
  • Bitte denke daran, die Angaben im Artikel durch geeignete Quellen zu belegen und zu prüfen, ob er auch anderweitig den Richtlinien der Wikipedia entspricht (siehe Wikipedia:Artikel).
  • Nach erfolgter Übersetzung kannst du diese Vorlage entfernen und den Artikel in den Artikelnamensraum verschieben. Die entstehende Weiterleitung kannst du schnelllöschen lassen.
  • Importe inaktiver Accounts, die länger als drei Monate völlig unbearbeitet sind, werden gelöscht.
Vorlage:Importartikel/Wartung-2024-02

border|right|100px|Italias flagg Italia har en viss tradisjon for skihopping og har arrangert mange vinteridrettsmesterskap, men har hatt få skihoppere i verdenstoppen. Etter 2005 har imidlertid flere italienere tatt medaljer i junior-VM. Landets mest kjente og over tid beste skihopper er Roberto Cecon, som blant annet tok bronsemedalje i VM i skiflyging i 1992 og 1994. Elena Runggaldier tok sølvmedalje i VM i 2011.

[[Fil:Roberto Cecon.jpg|thumb|Roberto Cecon (2011)]] [[Fil:Elena Runggaldier (silver medal) Oslo 2011 medal ceremony 3.jpg|thumb|Elena Runggaldier med sølvmedaljen i VM i Oslo 2011.
Foto: Tadeusz Mieczyński, Skijumping.pl]] [[Fil:Evelyn Insam Hinterzarten2013.jpg|thumb|Evelyn Insam (2013)]] [[Fil:Paolo Bernardi 2012.JPG|thumb|Hopptrener og tidligere kombinertløper Paolo Bernardi (2012)]] Ifølge skihistoriker Jakob Vaage var det sannsynligvis sveitsere og østerrikere som først brukte ski i Italia. Men også nordmenn var tidlig ute med å gå på ski i de italienske delene av Alpene, blant annet i 1899 og 1901.[1] Det italienske skiforbundet ble stiftet i 1908, og nasjonale mesterskap i langrenn og hopp tok til året etter.[2] I 1909 satte norske Harald Smith verdensrekord i hopp med 43 meter i Bardonecchia.[3]

Helt til begynnelsen av 1990-tallet hendte det bare sjelden at italienske skihoppere oppnådde gode plasseringer i internasjonale mesterskap. Et tidlig unntak var under VM hjemme i Cortina d'Ampezzo i 1927, da Vitale Venzi ble nummer 6 og Luciano Zampatti nummer 10 i spesielt hopp. De tidlige verdensmesterskapene på ski hadde imidlertid ujevn deltakelse fra land utenom vertsnasjonen, og verken Norge eller Finland deltok i 1927.[4]

17. mars 1935 satte sveitsiske Fritz Kainersdorfer verdensrekord med 99,5 meter i Ponte di Legno.[3] Samme dag ble Olav Ulland (Norge) den første til å hoppe over 100 meter da han landet på 103,5 meter, men han falt, og hoppet ble ikke godkjent som verdensrekord. Italienske Bruno Da Col nådde 100 meter i Ponte di Legno året etter, kort tid etter at Sepp Bradl (Østerrike) hadde brutt 100-metersgrensa med 101 meter i Planica i Jugoslavia.[5]

Nilo Zandanel ble nummer 7 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1960/61, med blant annet tredjeplass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1961.[6] Han ble den første og så langt (pr. 2015) eneste italiener til å sette verdensrekord da han hoppet 144 meter i Oberstdorf 16. februar 1964.[3]

Italias beste skihopper i siste halvdel av 1970-tallet og første halvdel av 80-tallet var Lido Tomasi, som ble italiensk mester 8 ganger mellom 1977 og 1985.[7] Men han nådde aldri opp blant de ti beste i OL, VM eller sammenlagt i verdenscupen.[8] Sesongen 1981/82 ble Massimo Rigoni nummer 7 sammenlagt i verdenscupen. Den sesongen hadde han tre andreplasser og to tredjeplasser i enkeltrenn i verdenscupen.[9] Antonio Lacedelli ble nummer 9 sammenlagt i Hoppuka 1985/86. Samme sesong tok Italia sølv i lagkonkurransen i junior-VM. Sandro Sambugaro ble nummer 9 i normalbakken i VM i Oberstdorf i 1987.

Ivan Lunardi ble juniorverdensmester i 1986. I OL i Albertville i 1992 ble han nummer 7 i stor bakke. Samme år ble han nummer 9 i VM i skiflyging. Han ble nummer 4 i normalbakken og nummer 9 i storbakken i VM i Falun i 1993. Lunardi vant ett verdenscuprenn, i storbakken i Lahtis 7. mars 1993.[10] Hans bror Virginio Lunardi ble nummer 9 i VM i skiflyging 1990 og ble samme sesong nummer 10 sammenlagt i verdenscupen.

Roberto Cecon tok sin første av seks seiere i verdenscuprenn i normalbakken i Predazzo 16. februar 1990,[11] for øvrig i et renn der landsmennene Virginio Lunardi og Ivo Pertile tok tredje- og fjerdeplass. Samme sesong tok Cecon sølvmedalje i junior-VM. Han ble nummer 5 sammenlagt i verdenscupen 1993/94 og nummer 2 i 1994/95. Cecon tok bronsemedalje i VM i skiflyging 1992 og 1994, og ble nummer 10 i 1990 og 6 i 2002. I Hoppuka ble han nummer 6 sammenlagt i 1993/94 og 7 i 1994/95. Han lyktes ikke like godt i ski-VM, men ble nummer 9 i normalbakken i Lahtis i 1989 og nummer 8 i storbakken i Thunder Bay i 1995.

Siden 2005 har Sebastian Colloredo vært Italias beste mannlige skihopper, men han har ikke oppnådd topplasseringer i internasjonale mesterskap eller verdenscup. I 2006 tok Andrea Morassi bronsemedalje i junior-VM. Diego Dellasega greide samme valør i 2010.

Flere italienske kvinner har i serere år oppnådd gode resultater. Lisa Demetz ble juniorverdensmester i 2007. I kontinentalcupen for kvinner (tilsvarende verdenscup), som startet opp i 2004, ble hun nummer 6 sammenlagt i 2005/06, 10 i 2006/07 og 8 i 2007/08. Hun vant et kontinentalcuprenn i Toblach 21. januar 2009.[12] Elena Runggaldier tok sølvmedalje i VM i Oslo i 2011. Hun ble juniorverdensmester i 2010, tok sølv i 2008 og bronse i 2006. Evelyn Insam ble nummer 5 i OL i Sotsji i 2014, den beste plasseringen noen italiensk skihopper har klart i OL. Hun ble nummer 8 i VM i 2011 og fikk samme plassering i VM i Predazzo i 2013. I 2013 tok hun sølvmedalje i junior-VM.

To italienske kombinertløpere har tatt medalje i internasjonale mesterskap. Alessandro Pittin ble juniorverdensmester på normaldistanse og tok bronsemedalje på sprinten i 2008. Året etter ble han juniorverdensmester både på sprint og normaldistanse. Han tok bronsemedalje på normaldistansen i OL i Vancouver (Whistler) i 2010. I ski-VM i Falun i 2015 tok han sølvmedalje på normaldistansen. Han har vunnet tre renn i verdenscupen i kombinert, alle i løpet av ei langhelg i Chaux-Neuve i januar 2012.[13] Mattia Runggaldier ble juniorverdensmester på normaldistanse i 2012. I det mesterskapet tok Italia sølv i lagkonkurransen.

Den italienske tidligere kombinertløperen Paolo Bernardi var hovedtrener for det amerikanske hopplandslaget for kvinner fra 2011 til 2013. Under hans ledelse ble Sarah Hendrickson verdensmester i 2013 og vant verdenscupen 2011/12 sammenlagt.[14]

Individuelle medaljevinnere i OL, VM, junior-VM, verdenscup

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Spesielt hopp, menn

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Spesielt hopp, kvinner

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Hoppbakker og arrangerte mesterskap

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

[[Fil:Pragelato olympic skijump.jpg|thumb|Stadio del Trampolino i Pragelato under OL i 2006.
Foto: Bryan Allison]] [[Fil:Olympic-Ski-Jumping-hill-Cortina.JPG|thumb|Trampolino Italia i Cortina d'Ampezzo, brukt under OL i 1956]] De aller fleste av hoppbakkene i Italia ligger i Alpene nord i landet. Landets to storbakker med tilhørende normalbakke og småbakker ligger i Predazzo (Val di Fiemme) og Pragelato. De ble bygd til VM i 1991 og OL i 2006. Val di Fiemme hadde VM også i 2003 og 2013, og junior-VM i 2014. Begge anleggene er også blitt brukt i verdenscupen og Sommer Grand Prix.

Italias første (daværende) storbakke i Ponte di Legno fikk en verdensrekord i 1935, men har ikke vært i bruk siden 1966. Normalbakken i Gallio ble bygd til junior-VM i 1987 og hadde også verdenscuprenn året etter og junior-VM igjen i 1996. Tarvisio med sin normalbakke hadde junior-EM i 1972, og et verdenscuprenn i kombinert i 1985. Da junior-VM ble arrangert der i 2007, måtte imidlertid hopprennene flyttes til Planica i Slovenia på grunn av snømangel.

Den i mange år viktigste og mest kjente hoppbakken i Italia er normalbakken i Cortina d'Ampezzo. Stedet hadde VM i 1927, men verdensmesterskapet som ble arrangert der i 1941 ble annullert etter krigen, fordi bare et lite antall land hadde hatt mulighet til å delta. En ny hoppbakke ble bygd til OL i 1956. Den hadde renn i verdenscupen fra 1979 til 1985 (deriblant det aller første verdenscuprennet 27. desember 1979), men har siden ikke vært i bruk.

K67-bakken i Toblach hadde renn i kontinentalcupen for kvinner i årene 2005-2009.

Mesterskap og viktige renn

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Vorlage:Kartposisjon+

  • 1956 Cortina d'Ampezzo
  • 2006 Torino (Pragelato)
  • 1927 Cortina d'Ampezzo
  • 1941 Cortina d'Ampezzo (annullert)
  • 1991 Val di Fiemme (Predazzo)
  • 2003 Val di Fiemme (Predazzo)
  • 2013 Val di Fiemme (Predazzo)
  • 1972 Tarvisio (EM)
  • 1987 Asiago (Gallio)
  • 1996 Asiago (Gallio)
  • 2007 Tarvisio (hopp flyttet til Planica pga. snømangel)
  • 2014 Val di Fiemme (Predazzo)

Verdenscuprenn menn

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Cortina d'Ampezzo 1979-1985
  • Gallio 1988
  • Predazzo 1990-2001, 2008, 2012
  • Pragelato 2005, 2008

Kontinentalcup (til 2011) / verdenscup kvinner

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Toblach 2005-2009
  • Predazzo 2012

Sommer Grand Prix menn

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Predazzo 1994-1998, 2003-2006
  • Pragelato 2007-2009
  • 1966 Sestriere
  • 1975 Livigno (ikke hopp?)
  • 1985 Belluno (hopp i Cortina d'Ampezzo?)
  • 2003 Tarvisio
  • 2007 Torino (Pragelato)
  • 2013 Trento (Predazzo)

Enkeltreferanser

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  1. Jakob Vaage: Norske ski erobrer verden. Gyldendal, Oslo 1952 (s. 149-150, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  2. Federazione Italiana Sport Invernali: Cenni storici (besøkt 23. februar 2015)
  3. a b c Skisprungschanzen-Archiv: Ski flying world records (besøkt 23. februar 2015)
  4. Hermann Hansen, Knut Sveen: VM på ski '97 Trondheim. Adresseavisens Forlag, Trondheim 1996. ISBN 82-7164-044-5 (s. 37, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  5. Skisprungschanzen-Archiv: Ponte di Legno (besøkt 23. februar 2015)
  6. Adam Kwieciński: Nilo Zandanell Vorlage:Wayback (hoppresultater, besøkt 26. februar 2017)
  7. Losportitaliano: Salto speciale, l'albo d'oro degli Assoluti Vorlage:Wayback (besøkt 23. februar 2015)
  8. Adam Kwieciński: Lido Tomasi Vorlage:Wayback (hoppresultater, besøkt 26. februar 2017)
  9. Adam Kwieciński: Massimo Rigoni Vorlage:Wayback (hoppresultater, besøkt 26. februar 2017)
  10. Adam Kwieciński: Ivan Lunardi Vorlage:Wayback (hoppresultater, besøkt 26. februar 2017)
  11. Adam Kwieciński: Roberto Cecon Vorlage:Wayback (hoppresultater, besøkt 26. februar 2017)
  12. Adam Kwieciński: Lisa DemetzVorlage:Død lenke (hoppresultater, besøkt 26. februar 2017)
  13. FIS: Alessandro Pittin (resultater kombinert, besøkt 23. februar 2015)
  14. NBC: U.S. women’s ski jumping coach Paolo Bernardi quits (17. november 2013, besøkt 23. februar 2015)

Andre eksterne lenker

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Eksterne lenker

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Vorlage:Skihopping etter land

Vorlage:Autoritetsdata

[[Kategori:Skihopping i Italia| ]]