Benutzer:BurningKestrel/Skispringen in Slowenien

aus Wikipedia, der freien Enzyklopädie
Zur Navigation springen Zur Suche springen
Dieser Artikel (Skispringen in Slowenien) ist im Entstehen begriffen und noch nicht Bestandteil der freien Enzyklopädie Wikipedia.
Wenn du dies liest:
  • Der Text kann teilweise in einer Fremdsprache verfasst, unvollständig sein oder noch ungeprüfte Aussagen enthalten.
  • Wenn du Fragen zum Thema hast, nimm am besten Kontakt mit dem Autor BurningKestrel auf.
Wenn du diesen Artikel überarbeitest:
  • Bitte denke daran, die Angaben im Artikel durch geeignete Quellen zu belegen und zu prüfen, ob er auch anderweitig den Richtlinien der Wikipedia entspricht (siehe Wikipedia:Artikel).
  • Nach erfolgter Übersetzung kannst du diese Vorlage entfernen und den Artikel in den Artikelnamensraum verschieben. Die entstehende Weiterleitung kannst du schnelllöschen lassen.
  • Importe inaktiver Accounts, die länger als drei Monate völlig unbearbeitet sind, werden gelöscht.
Vorlage:Importartikel/Wartung-2024-02

border|right|100px|Slovenias flagg Skihopping i Slovenia er i dag (2012) for mange synonymt med skiflygingsbakken i Planica, der det er satt en rekke verdensrekorder i skiflyging. Men mindre hoppanlegg finnes også andre steder i landet, og som alpenasjon har Slovenia lange og stolte skihopptradisjoner, skjønt de virkelig gode prestasjonene først har kommet de siste 30 årene. Slovenia var totalt dominerende innen skihopping i Jugoslavia, som landet utgjorde en del av fra 1918 til 1991, selv om det også fantes begrenset skihoppaktivitet i flere av de andre jugoslaviske delrepublikkene.

Skiløping i Krain, nordvest i det som i dag er Slovenia, ble beskrevet så tidlig som i 1689 av greve Valvasor.[1] Den første slovener som hoppet på ski påstås å ha vært den senere kjente ingeniøren Stanko Bloudek, som i 1912 eksperimenterte med hopping i Trutnov i det daværende Böhmen.[2] I 1921 ble det første uoffisielle slovenske og jugoslaviske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Bohinj. Jože Pogačar vant og satte den første slovenske lengderekorden med 9,5 meter. Skiløperen Tomaž Godec tok i 1927 initiativ til å få bygd en større hoppbakke i Bohinj. Bakken Hansenova skakalnica fikk navn etter konstruktøren, den norske hopperen og ingeniøren Torleif Tunold Hansen, og han gjorde selv det første hoppet da bakken ble åpnet i 1930.[3] Flere slovenske rekorder ble satt der, sist i 1932, da Franc Palme strakk seg til 43 meter.

thumb|Skiflygingsbakken i Planica, mars 2009 [[Fil:Franc Pribošek in 1936 at Planica.jpg|thumb|Franc Pribošek i Planica, 1936]] Planicas æra som viktig skihoppsenter begynte i 1933, da den første skiflygingsbakken ble bygd. Den var kontruert av Stanko Bloudek, og byggingen ble ledet av Ivan Rožman. Bakken, kalt Velikanka, ble åpnet i 1934, og allerede i det første internasjonale rennet samme år ble det oppnådd gode lengder. Under treningshopping med toppfart etter rennet satte Birger Ruud (Norge) den første verdensrekorden med 92 meter. Etter utbygging i 1934 og 1935 ble det satt nye verdensrekorder. 15. mars 1936 ble østerrikske Sepp Bradl den første til å stå på et hopp over 100 meter da han landet på 101 meter i Planica. Kjempebakken i Planica var imidlertid ikke ukontroversiell. Under rennet i 1936 forbød Norges Skiforbund de norske deltakerne å hoppe,[4] og kort tid etter ble bakken stengt en tid av FIS, fordi den var større enn maksimalgrensene FIS hadde satt.

Skiflygingsbakken og de mindre bakkene i Planica ble satt i stand igjen etter 2. verdenskrig, og fra 1951 tillot FIS skiflyging offisielt. I 1948 ble verdensrekorden flyttet til 120 meter av Fritz Tschannen (Sveits). Selv om det i årene som fulgte ble holdt skiflygingsuker og andre hopprenn med jevne mellomrom, tillot ikke terrenget at skiflygingsbakken kunne utvides noe særlig mer, og som verdensrekordarena falt Planica i skyggen av de nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf, Bad Mitterndorf (Kulm) og Vikersund.

I 1968 konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye kjempebakken, nå kjent som Letalnica, ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969 og satte Planica øyeblikkelig på kartet igjen, da det ble satt fem verdensrekorder i løpet av tre dager. I 1972 ble det første verdensmesterskapet i skiflyging arrangert der. Fram til 2012 er VM i skiflyging blitt arrangert seks ganger i Planica, i 1972, 1979, 1985, 1994, 2004 og 2010. Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica. Første stående hopp over 200 meter ble gjort der av Toni Nieminen (Finland) i 1994. Den foreløpig siste verdensrekorden, 239 meter av Bjørn Einar Romøren (Norge) i 2005, sto i seks år inntil den ble slått av Johan Remen Evensen i Vikersund i 2011. Med unntak av årene som stedet har hatt VM i skiflyging, er avslutningsrennene i verdenscupen blitt arrangert fast i Planica siden 1997.

Den gamle skiflygingsbakken i Planica ble modernisert noe og fortsatte som storbakke fram til 1998, med blant annet verdenscuprenn. Etter at ovarennet falt sammen i 2001 lå bakken ubrukt til 2011, da det ble startet ombygging for å lage et topp moderne anlegg med storbakke K125 og normalbakke K95. Det nye anlegget sto ferdig høsten 2012. Planica var kandidat til ski-VM 2017, men tapte avstemningen mot Lahtis, som fikk mesterskapet.[5]

Også den gamle normalbakken i Planica, Normalna Bloudkova skakalnica, hadde jevnlig internasjonale renn fram til 2000-tallet, deriblant flere verdenscuprenn på 1980- og 90-tallet. Renn for kvinner ble arrangert der i 2003 (FIS-renn) og 2005 (kontinentalcup). Hopprennene under junior-VM i 2007 ble holdt i normalbakken i Planica, fordi det var snømangel i Tarvisio i Italia, som egentlig var arrangørsted for mesterskapet. Vorlage:Kartposisjon+

Andre hoppsentere

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Slovenias største hoppbakke utenom Planica er K100-bakken Bauhenk i Kranj, som ble åpnet i 2004. Den ble brukt under junior-VM 2006, og hadde samme år renn i Sommer Grand Prix. Et verdenscuprenn i desember 2007 måtte avlyses på grunn av snømangel. Renn for kvinner i kontinentalcupen og fra 2012 verdenscupen er blitt holdt årlig siden 2006 i K85-bakken Logarska Dalina i Ljubno. K85-bakker finnes også i Velenje (sommerkontinentalcup menn senest i 2010) og Mislinja (kontinentalcup menn 2002). Vinter-universiaden (studentlekene) 2013 var opprinnelig tildelt Maribor, der det var planer om å bygge et hoppanlegg med stor- og normalbakke, men økonomiske problemer gjorde at slovenerne måtte si fra seg mesterskapet, som i stedet blir holdt i Trentino i Italia.[6]

[[Fil:Peter Prevc Val di Fiemme 2013 (normal hill individual).jpg|thumb|Peter Prevc under VM i 2013.
Foto: Tadeusz Mieczyński, Skijumping.pl]] Fram til begynnelsen av 1980-tallet nådde slovenske (jugoslaviske) skihoppere sjelden opp på resultatlistene i internasjonale mesterskap og andre viktige renn. Til tross for at landet lenge hadde den største skiflygingsbakken i verden, har bare to slovenere satt verdensrekord i skiflyging, og begge gjorde det et annet sted enn i Planica. Jože Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i Oberstdorf i Tyskland i 1961, mens Peter Prevc hoppet 250 meter i Vikersund i 2015.

Av de beste plasseringene før 1980 kan nevnes at Bine Rogelj ble nummer 10 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54. I OL i Grenoble i 1968 ble Ludvik Zajc, senere norsk landslagstrener, nummer 9 i storbakken i Saint-Nizier. I OL i Sapporo i 1972 ble Danilo Pudgar nummer 8 i storbakken og Peter Štefančič nummer 10 i normalbakken. Peter Štefančič greide også 10.-plass i VM i skiflyging i 1972. [[Fil:Primož Peterka at Holmenkollen 2005.jpg|thumb|Primož Peterka i Holmenkollen, mars 2005.
Foto: Alexander Nilssen]] [[Fil:LCOC Ski jumping Villach 2010 - Eva Logar 87.JPG|thumb|Eva Logar i Villach, februar 2010]] Jugoslavia og Slovenias første mesterskapsmedaljer for senior kom i OL i Calgary i 1988, der Matjaž Debelak tok bronsemedalje i storbakken og det jugoslaviske laget tok sølv i lagkonkurransen. Samme år tok Primož Ulaga sølv i VM i skiflyging i Oberstdorf, og han ble også nummer 3 sammenlagt i verdenscupen den sesongen. I 1991 ble Franci Petek verdensmester i storbakken i Predazzo. Urban Franc tok bronse i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf i 1996. Primož Peterka vant både Hoppuka og verdenscupen sammenlagt i 1996/97, og verdenscupen på nytt i 1997/98.

Slovenia tok bronse i lagkonkurransen i OL i Salt Lake City (Park City) i 2002. I 2003/04 ble Peter Žonta nummer 3 sammenlagt i Hoppuka. Landet fikk sin andre verdensmester i 2005, da Rok Benkovič vant VM-rennet i normalbakken i Oberstdorf. I det samme mesterskapet tok Slovenia også bronse i lagkonkurransen i normalbakke. En ny VM-bronse fulgte i lagkonkurransen i storbakke i Oslo i 2011. Robert Kranjec ble Slovenias første verdensmester i skiflyging da han vant i Vikersund i 2012. I det samme mesterskapet tok det slovenske laget bronse i lagkonkurransen. I VM i Val di Fiemme i 2013 tok Peter Prevc sølvmedalje i storbakken og bronse i normalbakken.

Eva Logar ble nummer 3 sammenlagt i kontinentalcupen for kvinner 2010/11.

Blant kjente slovenske skihoppere bør også nevnes Vinko Bogataj. Han oppnådde aldri de aller beste plasseringene, men ble landskjent i USA etter at han hadde et spektakulært fall i skiflygingsbakken i Oberstdorf i 1970. TV-selskapet ABC viste rennet, og brukte senere fallet som et av flere eksempler på hell og uhell i sportens verden i åpningssekvensen til programmet Wide World of Sports. Under introduksjonen «the thrill of victory... and the agony of defeat» illustrerte Vinko Bogataj «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998.[7]

Individuelle medaljevinnere

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Inkluderer OL, VM, VM i skiflyging, Hoppuka og verdenscupen, samt kontinentalcupen for kvinner (til og med 2011).

I junior-VM har de slovenske hopperne siden tidlig på 1980-tallet markert seg enda mer enn i seniormesterskapene, særlig i lagkonkurranser. To slovenere er blitt juniorverdensmester individuelt. Nejc Dežman vant i 2012 foran landsmannen Jaka Hvala, året etter var det Hvalas tur til å bli juniorverdensmester. Slovenia ble juniorverdensmestere for lag i 1997, 2005, 2007 og 2013. Andre individuelle medaljer i junior-VM: Janez Štirn (bronse 1984), Damjan Fras (bronse 1991), Primož Peterka (sølv 1996), Rok Benkovič (sølv 2003), Jurij Tepeš (bronse 2005, sølv 2006) og Peter Prevc (sølv 2010). Andre medaljer i lagkonkurranse: Sølv 1989, bronse 1990, bronse 1996, bronse 2002, sølv 2003, sølv 2006, bronse 2010.

Slovenske jenter har også tatt medalje i junior-VM. Maja Vtič tok bronse i 2007, Katja Požun bronse i 2008 og 2013, og Špela Rogelj sølv i 2011. Det slovenske jentelaget ble juniorverdensmestere i 2013 og tok bronsemedaljer i den første lagkonkurransen for jenter i 2012.

Arrangerte mesterskap og viktige renn

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

[[Fil:SNP Vikersund 2012 Robert Kranjec.jpg|thumb|Robert Kranjec med gullmedaljen i Vikersund, februar 2012.
Foto: Tadeusz Mieczyński / Skijumping.pl]]

VM i skiflyging

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • 2006 Kranj
  • 2007 Planica (flyttet fra Tarvisio)

Verdenscup menn

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Planica (1980-)
  • Kranj (2007, avlyst)

FIS-renn, kontinentalcup, verdenscup kvinner

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Planica (FIS-renn 2003, kontinentalcup 2005)
  • Ljubno (kontinentalcup 2006-2011, verdenscup 2012-)

[[Fil:Stanko Bloudek cropped.jpg|thumb|Stanko Bloudek]]

Hoppbakkekonstruktører

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Slovenia har hatt noen av verdens mest kjente og brukte hoppbakkekonstruktører. Stanko Bloudek konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica, men tegnet også mange andre hoppbakker. Brødrene Lado (død 1997) og Janez Gorišek tegnet den nye skiflygingsbakken, som ble åpnet i 1969. De tegnet også blant annet OL-bakkene i Sarajevo,[8] og Janez Gorišek har konstruert hoppanlegget i Erzurum i Tyrkia, som ble åpnet i 2010.[9] Janez og sønnen Sebastian Gorišek laget bakkeprofilen til den ombygde Vikersundbakken, som sto ferdig vinteren 2011.[10]

  1. Roland Huntford: To planker og en lidenskap - Skiløpingens historie. Aschehough, Oslo 2006. ISBN 978-82-03-20945-1 (s. 228-229)
  2. Technical Museum of Slovenia: The Flying Man, Stanko Bloudek (1890-1959) Vorlage:Wayback (s. 16)
  3. PlanID: Hanssenova skakalnica Vorlage:Wayback (18. mars 2010, besøkt 28. oktober 2012)
  4. Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 72-75)
  5. Skispringen.com: Lahti erhält Nordische Ski-WM 2017, Kulm Skiflug-WM 2016 (31. mai 2012, besøkt 28. oktober 2012)
  6. FISU: FISU moves 2013 Winter Universiade away from Maribor to Trentino to safeguard the 26th Edition Vorlage:Wayback (16. mars 2012, besøkt 28. oktober 2012)
  7. Los Angeles Times: Bogataj Fell Into Fame (9. februar 2002, besøkt 28. oktober 2012)
  8. BiH Ski: Obnova skakaonica na Igmanu, stvarnost ili pusti snovi? (blogginnlegg 17. mars 2010, besøkt 28. oktober 2012)
  9. Berkutschi Skijumping: Erzurum – Skijumping in Turkey Vorlage:Wayback (14. oktober 2009, besøkt 28. oktober 2012)
  10. NRK: – Dette er starten på ny hopphistorie (10. februar 2011, besøkt 28. oktober 2012)

Andre eksterne lenker

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Eksterne lenker

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Vorlage:Skihopping etter land

Vorlage:Autoritetsdata

[[Kategori:Skihopping i Slovenia| ]]